9 des - Juleparty med Miles2Smiles staffen

Dagen for årets sosiale happening utenfor Miles2Smiles sine porter var kommet. Dette er en dag som skal være en gulrot, som tantene kan se frem til. Dette er dagen hvor tantene skal stå i fokus, og dagen der de som jobber hardt for at andre skal ha det bra, får lene seg tilbake med god mat og minimalt med ansvar og bekymringer.

                                 Elektrisk stemning, og mye glede!

Tantene på Miles2Smiles jobber hardt, hver eneste dag hele året, og da snakker jeg ikke om mandag til fredag 0800-1500. Da snakker jeg om mandag til søndag!
Dette er arbeidsvilkår som er helt ulike fra de hjemme i Norge. Jeg er sikker på at både den ene og den andre ville blitt utslitt nok så kjapt av deres arbeidsdager. Alle tantene er noen arbeidsjern uten like, og de blir til en viss grad nøtt til å utslette seg selv for å ta vare på de små barna som så sårt trenger litt kjærlighet. På Miles2Smiles er det mange barn, og det er ingen lett oppgave å gi kjærlighet til 250 barn på en gang.

                                                       Beautiful teacher Mary

                                  MamaUganda and Marie

Jeg, Marie, Halvor og Jørund har for det meste blitt kjent med disse flotte damene og uncle Emanuel gjennom jobben. Vi har aldri vært utenfor portene sammen. Men i dag var dagen kommet, og i dag skulle disse damene og Emanuel få gjøre noe helt annet.
Sjefen på Miles2Smiles, Aunty Katie vet hvordan hun skal styre en bedrift, hun vet at for å holde på arbeiderne trengs det motivasjonen. Hun vet å sette pris på det arbeidet de gjør, og hun vet hvordan hun skal ha ett arbeidsmiljø alle kan trives med. Sammen skaper alle på Miles2Smiles en god arbiedmoral med mye latter og glede.

                                           Vår fantastiske kontaktperson og mor, Catherine

                                 Alltid stas å frisere! Farida, Camilla and Diana

  

I dag hadde damene pyntet seg med de stiligste antrekk, og flesteparten hadde fikset håret i anledning juletider. Ingen visste hvor vi skulle, utenom Aunty Katie. Det var halve spenningen å ikke vite hvor vi skulle, og tantene klarte knapt å vente.

Meg og Marie våknet til lyden av regnsesong i Uganda, men straks vi møtte de strålende tantene glemte vi hele regnet. Ryktene hadde nemlig sagt at vi skulle til stranden i Entebbe. Og jeg som vestlending, tenkte med min fornuft at regn og strand ikke hørte sammen. Regnet stoppet i det vi hoppet inn i taxien, og nå var stemningen elektrisk. Vi sang, klappet og hadde ett støynivå uten stopp helt til Entebbe! Det var så stor takknemlighet og glede for denne turen, at det var en glede å bare se på det. Det var umulig å ikke bli i godt humør av denne gjengen med fantastiske mennesker. Etter disse månedene har synet på hva som er glede rett fra hjertet endret seg. For en takknemlighet de viser! 

                                                       Farida<3

                                         Gutta spiller bondebridge. Jørund, Ola og Halvor

                                           Jørund sjekker om spensten fremdeles er tilstede..

Denne sosiale begivenheten, en gang i året betyr utrolig mye for dem.

Alle hoppet ut av taxien, for nå skulle det spises. For mange var dette første gang d spiste ute på restaurant. Vi bestilte brus, og fikk velge middag,Chicken&chips eller fish&chiops. Jeg, Marie, Halvor og Jørund bestilte kylling. Tantene forsto ikke det, for de skulle ha fisk for alle penga. Vi hadde tydeligvis ikke skjønt hva som var det gjeveste, nemlig stekt fisk!

Det viste seg at fisk var det dyreste og flotteste en kunne bestille. De gledet seg stort til maten. Jeg spurte Aunty Nakato og Aunty Diana når de sist hadde stekt fisk, og det hadde de ikke hatt siden juni. Tenk at de husket det? Jeg husker knapt hva jeg hadde til middag i går. For disse er det ikke så mye å huske. For dem er det mer aktuelt å huske om det virkelig er noe annet enn bønner og ris som står på menyen. De strålte når de fikk servert en hel fisk på tallerkenen, dette var stas!

                                         Takknemlige og glade tanter! Safina, Nalanga, Amina, Marie and Farida

                                 Herremåltid!

Da alle var mette og gode kjørte vi av gårde til stranden i Entebbe. Nå skulle det bades! Tantene var i ekstase for å se den flotte stranden og Lake Victoria. De var kjappe med å få på seg badeklær, og nøt vannet. For mange var det første gang de så noe annet enn storbyen Kampala. Dette var en utrolig flott opplevelse for oss alle. Det gikk ikke mange minuttene før jeg fikk oppdrag som svømmelærer. Dette viste seg å være veldig utfordrende, å lære 7 voksne damer å svømme på en gang. Jeg prøvde så godt jeg kunne, og tanken var vertfall der selv om resultatet ikke ble fullstendig. 

                                          Camilla prøver seg som svømmelærer...

                                          Nyter livet!

                                          Uncle Emanuel, den eneste mannen på Miles2Smiles

                                          Gutta leker seg i sanden..

                                         Herlige damer!

                                          Camilla and Farida

                                          Mary, Camilla and Nalanga

                                          Vi koser oss i Uganda!

                                 De søteste! Jørund, Halvor og Ola

Svømmekunnskapene er fremdeles ikke det helt store her i Kampala. Vi hadde en flott og minnerik dag sammen. Dette er ett høydepunkt der de føler seg viktige og at Miles2Smiles setter stor pris på den jobben de gjør! De har mange hverdager, men denne dagen vil forhåpentligvis gi dem minst en mindre hverdag!