9 des - Juleparty med Miles2Smiles staffen

Dagen for årets sosiale happening utenfor Miles2Smiles sine porter var kommet. Dette er en dag som skal være en gulrot, som tantene kan se frem til. Dette er dagen hvor tantene skal stå i fokus, og dagen der de som jobber hardt for at andre skal ha det bra, får lene seg tilbake med god mat og minimalt med ansvar og bekymringer.

                                 Elektrisk stemning, og mye glede!

Tantene på Miles2Smiles jobber hardt, hver eneste dag hele året, og da snakker jeg ikke om mandag til fredag 0800-1500. Da snakker jeg om mandag til søndag!
Dette er arbeidsvilkår som er helt ulike fra de hjemme i Norge. Jeg er sikker på at både den ene og den andre ville blitt utslitt nok så kjapt av deres arbeidsdager. Alle tantene er noen arbeidsjern uten like, og de blir til en viss grad nøtt til å utslette seg selv for å ta vare på de små barna som så sårt trenger litt kjærlighet. På Miles2Smiles er det mange barn, og det er ingen lett oppgave å gi kjærlighet til 250 barn på en gang.

                                                       Beautiful teacher Mary

                                  MamaUganda and Marie

Jeg, Marie, Halvor og Jørund har for det meste blitt kjent med disse flotte damene og uncle Emanuel gjennom jobben. Vi har aldri vært utenfor portene sammen. Men i dag var dagen kommet, og i dag skulle disse damene og Emanuel få gjøre noe helt annet.
Sjefen på Miles2Smiles, Aunty Katie vet hvordan hun skal styre en bedrift, hun vet at for å holde på arbeiderne trengs det motivasjonen. Hun vet å sette pris på det arbeidet de gjør, og hun vet hvordan hun skal ha ett arbeidsmiljø alle kan trives med. Sammen skaper alle på Miles2Smiles en god arbiedmoral med mye latter og glede.

                                           Vår fantastiske kontaktperson og mor, Catherine

                                 Alltid stas å frisere! Farida, Camilla and Diana

  

I dag hadde damene pyntet seg med de stiligste antrekk, og flesteparten hadde fikset håret i anledning juletider. Ingen visste hvor vi skulle, utenom Aunty Katie. Det var halve spenningen å ikke vite hvor vi skulle, og tantene klarte knapt å vente.

Meg og Marie våknet til lyden av regnsesong i Uganda, men straks vi møtte de strålende tantene glemte vi hele regnet. Ryktene hadde nemlig sagt at vi skulle til stranden i Entebbe. Og jeg som vestlending, tenkte med min fornuft at regn og strand ikke hørte sammen. Regnet stoppet i det vi hoppet inn i taxien, og nå var stemningen elektrisk. Vi sang, klappet og hadde ett støynivå uten stopp helt til Entebbe! Det var så stor takknemlighet og glede for denne turen, at det var en glede å bare se på det. Det var umulig å ikke bli i godt humør av denne gjengen med fantastiske mennesker. Etter disse månedene har synet på hva som er glede rett fra hjertet endret seg. For en takknemlighet de viser! 

                                                       Farida<3

                                         Gutta spiller bondebridge. Jørund, Ola og Halvor

                                           Jørund sjekker om spensten fremdeles er tilstede..

Denne sosiale begivenheten, en gang i året betyr utrolig mye for dem.

Alle hoppet ut av taxien, for nå skulle det spises. For mange var dette første gang d spiste ute på restaurant. Vi bestilte brus, og fikk velge middag,Chicken&chips eller fish&chiops. Jeg, Marie, Halvor og Jørund bestilte kylling. Tantene forsto ikke det, for de skulle ha fisk for alle penga. Vi hadde tydeligvis ikke skjønt hva som var det gjeveste, nemlig stekt fisk!

Det viste seg at fisk var det dyreste og flotteste en kunne bestille. De gledet seg stort til maten. Jeg spurte Aunty Nakato og Aunty Diana når de sist hadde stekt fisk, og det hadde de ikke hatt siden juni. Tenk at de husket det? Jeg husker knapt hva jeg hadde til middag i går. For disse er det ikke så mye å huske. For dem er det mer aktuelt å huske om det virkelig er noe annet enn bønner og ris som står på menyen. De strålte når de fikk servert en hel fisk på tallerkenen, dette var stas!

                                         Takknemlige og glade tanter! Safina, Nalanga, Amina, Marie and Farida

                                 Herremåltid!

Da alle var mette og gode kjørte vi av gårde til stranden i Entebbe. Nå skulle det bades! Tantene var i ekstase for å se den flotte stranden og Lake Victoria. De var kjappe med å få på seg badeklær, og nøt vannet. For mange var det første gang de så noe annet enn storbyen Kampala. Dette var en utrolig flott opplevelse for oss alle. Det gikk ikke mange minuttene før jeg fikk oppdrag som svømmelærer. Dette viste seg å være veldig utfordrende, å lære 7 voksne damer å svømme på en gang. Jeg prøvde så godt jeg kunne, og tanken var vertfall der selv om resultatet ikke ble fullstendig. 

                                          Camilla prøver seg som svømmelærer...

                                          Nyter livet!

                                          Uncle Emanuel, den eneste mannen på Miles2Smiles

                                          Gutta leker seg i sanden..

                                         Herlige damer!

                                          Camilla and Farida

                                          Mary, Camilla and Nalanga

                                          Vi koser oss i Uganda!

                                 De søteste! Jørund, Halvor og Ola

Svømmekunnskapene er fremdeles ikke det helt store her i Kampala. Vi hadde en flott og minnerik dag sammen. Dette er ett høydepunkt der de føler seg viktige og at Miles2Smiles setter stor pris på den jobben de gjør! De har mange hverdager, men denne dagen vil forhåpentligvis gi dem minst en mindre hverdag!

2 des - Graduation Party at Miles2Smiles

I dag var dagen kommet, det var en stor dag for både foreldre, elever, søsken, lærere og tanter. I dag skulle Topclass elevene få beviset på at de var klare for skolebenken. De var nå klare for en lang juleferie, og forhåpentligvis skulle de fleste begynne i Primary 1 etter jul. Etter å ha gjennomført Babyclass, Middleclass og Topclass skal nå de 20 elevene videre i livet. Mange av de har vært på Miles2Smiles siden de var 5 måneder, og nå er de fleste 5 år. 

Dette var en festdag, og alt skulle være bra, barnehagen skulle strigles, pyntes og vaskes. I dag skulle alt være på stell, og alt skulle vises fra sin beste side. Maten hadde alle mødrene hjulpet til med i flere dager i forveien, de hadde forberedt lenge. Noen hadde begynt å koke kl 04 om natten for å få alt i stand til den store festen.

                                                    Teacher Mary and Aunty Marie

                                                    Gladjente

                                         Denne jenta har nok mange sommerfugler i magen..

Jeg, Marie, Halvor og Jørund hadde fått i oppdrag å lage ett julespill med noen av barna.  Vi tok utfordringen, og tenkte at dette ville gå veldig greit. Men det skulle det vise seg å være lettere sagt enn gjort, å få seks 4 åringer til å stå der vi plasserte de. Vi leste juleevangeliet, og gjorde ett tappert forsøk med å dramatisere det hele. Heldigvis er små barn søte uansett, folk smilte og klappet. Når denne seansen var ferdig var vi greit varme i hodet, og glad for at det hele var over.

                                                    SMIL:)

                                         Glede

Videre på programmet hadde alle klassene (Babyclass, Middleclass og Topclass) underholdning. De hadde øvd i flere uker, og var utrolig flinke. Etterpå var det straks duket for den gjeve utdelingen av diplomer, og elevene hadde fått på seg graduation draktene. Jeg var så stolt over de, en kunne se lang vei hvor stolte og flotte de følte seg.

                                          Teacher Joey, lærer for Topclass

                                          Utdeling av diplomer

                                                       Stolt!

                                                    Stolt mor og datter

                                                   

                                         Stolt alenefar og datter, Hilda

Olivia, som vasker klærne våre hadde en jente i Topclass. Oliva er alenemor, og har veldig avgrenset med ressurser. I hele to måneder før denne festen hadde hun spart alle pengene for å kjøpe en ny kjole og ett par nye sko til Shakira. Som mor ville hun at Shakira skulle føle seg flott denne dagen. Det var en stolt Olivia som fikk se sin datter motta diplomet. Olivia er en slik dame jeg bare må beundre, for en mor hun er. Den damen gjorde alt hun kunne for at Shakira skulle føle seg vellykket denne dagen, hun ville gjøre denne dagen til ett godt minne. Det var rørende å se den stolte alenemoren, særlig når jeg visste hvor mye hun måtte gjøre for å gi Shakira denne dagen. 

                                                    Olivia og Shamilla(hennes yngste datter)

                                          Shakria får utdelt diplomet

                                          Mmm, is!

For disse 20 barna var dette en stor dag. De fleste av barna har alenemødre med en vanskelig bakgrunn. Mange av mødrene har strevd mye for å få barna sine der de er i dag. For mange av mødrene er denne dagen en drøm i oppfyllelse. De færreste av mødrene har utdannelse, men har likevel skjønt av utdannelse er nøkkel til ett bedre liv. Det at de er klare for Primary 1 er ingen garanti for fremtiden. Ingen vet er hvor fremtiden vil føre disse barna. Skole er dyrt i Uganda, og de fleste er helt avhengige av sponsorer for å komme seg inn i skolesystemet. Neste skritt for Olivia og mange av de andre alenemødrene er nå å finne en skoleplass til deres kjære barn. Samtidig vet hun at, om Shakira skal få en skoleplass i Primary 1 krever det mange hverdager med mye jobbing.

30 nov - Storfint besøk og Juleparty med St.Martin Staffen

I dag var dagen kommet, vi skulle få ekte kenyanere på besøk, våre kjære godjenter Andrea og Margrethe hadde tatt turen helt fra Nairobi til Kampala. Det var virkelig ett gledelig gjensyn, og skravlingen gikk i ett. Etter to måneder i Afrika kan du selv forestille deg at det er mye som skal snakkes om, vi hadde nesten ikke tid til å sove.

                                          God stemning på Bodaen! Andrea og Camilla

                                          Omringet av de beste kenyanerne<3 Margrethe, Camilla, Andrea

Fredagen var satt av til avslutning med staffen på skolen og alle CHRISC volontørene. Dette var en stor dag, finstasen skulle på, og god mat sto på programmet. Vi skulle møte presis kl 13, for så å kjøre til stedet der festen skulle foregå. Her fikk vi nok en gang opplevd african time. Klokken 13:15 observerte vi så mange som 6 festkledde mennesker. Da ventet vi bare på de resterende 40. Vi kunne bare lene oss tilbake med den forståelsen at tiden kommer, for fest skulle det bli.

                                          Jørund og Marie har fått på seg finstasen

                                          En kald fanta kan komme godt med når det blir mye venting..

                                 Lærerne hadde virkelig staset seg opp!

Etter 3 timer var de fleste på plass, taxien var på plass og sulten begynte å melde seg hos de fleste. Med andre ord, blodsukkeret var mer enn klart for å få påfyll.

                                  God stemning i taxien

Da vi omsider hadde kommet frem sto alle slags afrikanske retter å ventet på oss. Dette var ett skikkelig festmåltid. Deriblandt matooke, kylling, fisk, peanøttsaus, chapati, frukt, søt potet, irish potet, ulike typer ris, ulike typer bønner. Kort sagt, mye diverse. 

Denne kvelden skulle det spises, og jeg er sikker at dette var det eneste måltidet den dagen for mange. Etter at alle var mette og gode, skulle vi naturligvis ha presentasjonsrunde, noe som var en selvfølge etter disse månedene. 

                                          Afrikansk mat; ris, frukt, Chapati, kjøtt, bønner ++

                                         Mine herlige teampartnere; Halvor, Jørund og Marie

                                                       Joseph, CHRISC voluntør og min helt

                                 Dere ser bra ut! Andrea og Halvor

Programmet stoppet naturligvis ikke der, men fortsatte med "hemmelig venn". Alle hadde fått utdelt en hemmelig venn. Vi skulle så ha med en presang til denne hemmelige vennen. Og ikke nok med det, men vi skulle danse rundt med denne presangen å late som om vi skulle gi den til noen, for så å danse videre. Hele denne seansen ble lettere klein, men man måtte bare spille med. 

                                          Robert(CHRISC) deler ut gave og spenningen er elektrisk!

                                          Damene er spente på hvem som er deres hemmelige venn

                                          Lærer på St. Martin

                                          To gode venner..

                                 ..og to gode venner

Den mest vanlige gaven å gi til sin hemmelige venn viste seg å være sengetøy. På den måten ble de fleste av lærerne på St.Martin eier av ett nytt sengetøy denne kvelden. Det var helt utrolig å se hvor spente de var ved hver gave, og hvor stas det var å danse rundt med denne gaven. Etter utdelingen var det naturligvis dansing til  langt på natt...