13
desember var kommet og meg og Marie såg ingen grunn til å la dagen gå forbi. Vi
hadde ingen muligheter til å lage lussekatter, men julegrøt skulle det bli. Vi
var tidlig oppe, sprang Kampala rundt for å skaffe melk. Vi gikk nemlig
Luciatog inn til guttene med grøt som erstatning for de fraværende lussekattene.
Grøt, sukker og kanel skapte den perfekte julestemningen.
Til
kvelden hadde vi også invitert inn til hagefest. Alle tantene på Miles2Smiles
var nemlig invitert på norsk grøt. Og i desember måned er det obligatorisk med
mandel i grøten. Vi hadde ingen mandel, men var kreative og kastet oppi en
bønne. Premien var naturligvis ett lite stykke Norge, en eventyrsjokolade.
Det var så stas å ha alle på besøk, og vi hadde dekket med langbord i hagen. Alle tantene kom flyende på Bodaboda. Det var så gøy at alle kunne komme, og når en inviterer alle tantene må en alltid regne med noen barn. På Miles2Smiles er det noen tanter som bor permanent, disse har heller ikke noen nær familie, på den måten kan de aldri få fri fra barna.
De satte utrolig stor pris på en slik kveld, og det var gøy for oss å stelle i stand en julefest.
Vi prøvde å forklare så godt vi kunne om den norske mandeltradisjonen, og spenningen tok seg opp. Her i Afrika er det vanlig å forsyne seg en gang, men med mye. Denne kvelden måtte de fleste gjøre ett unntak fra dette, bønnen skulle finnes. Og plutselig høres ett gledeshyl som bare afrikanere kan lage. Der hadde de funnet den, MamaCatherine ble den heldige. Hun sprang rundt i ring i hagen, samtidig som indianerhylene kunne høres over lange avstander. Etterpå poserte hun velvillig fremfor kameraet med ett lite stykke norge.
De takket utrolig mye for at vi hadde stelt i stand, og lagde nok en sosial happening utenfor Miles2Smiles. Med denne kvelden - "den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad".
De satte utrolig stor pris på en slik kveld, og det var gøy for oss å stelle i stand en julefest.
Vi prøvde å forklare så godt vi kunne om den norske mandeltradisjonen, og spenningen tok seg opp. Her i Afrika er det vanlig å forsyne seg en gang, men med mye. Denne kvelden måtte de fleste gjøre ett unntak fra dette, bønnen skulle finnes. Og plutselig høres ett gledeshyl som bare afrikanere kan lage. Der hadde de funnet den, MamaCatherine ble den heldige. Hun sprang rundt i ring i hagen, samtidig som indianerhylene kunne høres over lange avstander. Etterpå poserte hun velvillig fremfor kameraet med ett lite stykke norge.
De takket utrolig mye for at vi hadde stelt i stand, og lagde nok en sosial happening utenfor Miles2Smiles. Med denne kvelden - "den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar