CHRISC - Ndejje 21 okt

I dag skulle turen endelig gå utenfor storbyen, millionbyen, vårt kjære hjemsted Kampala. I dag skulle vi nemlig en tur på landsbygda, nærmere bestemt Ndejje. Endelig kunne vi nordmenn trekke inn litt fresh air i lungene våre. Gårdsjente som jeg er, blir det alt annet enn for mye frisk luft her.

Chrisc Kampala samaribeider med 7 provinser/distikt omkring Kampala, og Ndejje er en av dem. Det er en liten bygd eller småby som ligger en times kjøring under hovedstaden.

                                          Min herlige Marie

                                          Semei

                                            Marie og Semei

Semei, vår Chrisc kontaktperson plukket oss opp tidlig, og før vi kunne kjøre noe som helst sted, skulle vi be.

Da vi endelig kom oss av gårde var det bare å lene seg tilbake og nyte kjøreturen. Nyte den så godt vi kunne i alle fall, om stresset ikke tok overhånd. Første utfordring var da vi skulle svinge av hovedveien. Veien vi skulle kjøre var nemlig stengt. Og om veien er stengt, da er det ikke mye skiltet omkjøring. Det kan da være en fordel å være lokalkjent, eller bare prøve seg litt frem, for å finne en alternativ vei. Først prøvde vi motorveien, men den viste seg å være feil. Da var det ingen annen utvei enn å ta en usving midt i enveiskjørt retning, ikke nok med det, vi kjørte likegreit mot trafikken. Det var ingen problem, vi styrte bare unna de bilene som kom raskest og tutet på resten.

Utenom dette var det en ren fornøyelse å nyte Ugandas grønne natur fra bilvinduet.

Spenningen er alltid like stor når vi skal møte opp som muzongoer i større forsamlinger. I dag var temaet HIV/AIDS. Dette er nok ikke vår sterkeste side, så vi håpte på det beste.
Da vi ankom var det en fullsatt hall som ventet på oss. Vi ble geleidet inn på tilhørerbenken, og plassert på første rad. Jeg var overlykkelig for at vi ikke ble plassert som noe dommerpanel. Ikke nok med det, vi hadde ett gigantisk filmkamera som fulgte oss, kameraet kom rett fra 1700 tallet, det stemmer, det var ikke noe beskjedent filmkamera. Her skulle nok alt dokumenteres. Om vi prøvde å skli inn i mengden, lyktes i alle fall ikke det denne gang.

                                          Halvor  og Semei

                                          CHRISC Ndejje office

                                          "Dommerpanelet"

                                          Her er tidenes filmkamera som fulgte oss, og resten av begivenheten...

                                          Jørund og Marie har sikret seg første rad

                                          Afrikansk underholding leverer som alltid

                                          Utkledning er en viktig faktor..

                                                        Camilla

                                          Her er hele CHRISC Ndejje gjengen

                                 Stas med besøk

I dag skulle det foregå en quiz mellom skoler om HIV/AIDS, veldig interessant og lærerikt for oss, for å ikke snakke om pauseinnslagene. Det er kanskje de som sitter best igjen, akrobatikken er det ingen ting å si på. Det var helt ekstremt hvor flinke de var. Vi fikk se den ene imponerende saltoen etter den andre.

Etterpå var det tid for fotball hjemme i Kampala, en herlig avslutning på helga!

                                          Marie, Jørund, Halvor

                                          Fotballgutter

                                                        Jørund, Joseph

                                          Bønn før kampen

       

Wonderworld med Miles2Smiles – 17 okt

I dag var en stor dag for alle barna i barnehagen. Miles 2 Smiles er det andre prosjektet jeg skal jobbe i. Dette er en barnehage som er et tilbud for barn som for det meste bare har mødre, eller ingen foreldre.
En gang i året har M2S en utflykt, det kan være alt fra en strand til en park. Poenget er at barna skal få se noe annet enn det lille huset de har hjemme, om de i det hele har tak over hodet. Mange av barna har nemlig ikke vært utenfor sitt eget hjem eller barnehagen. Dette året går utflukten til en fornøyelsespark, nemlig Wonderworld. Dette er stor stas for barna, de har snakket om dette flere uker i forveien. Det er dessverre ikke alle som har mulighet for å være med, de må nemlig betale litt hver for å være med, ca 40 norske kroner. Cirka 10 av dem får sponset halvparten av M2S. Totalt var det 126 små barn som var hoppende spente på dagens begivenhet.

                                          Disiplinert oppstilling før avreise

                                          Staff - Birgitte, Marie, Jørund og Halvor

                                                        Spente barn

                                          Marie, Jeffrey, Karen

                                          Halvor og Catherine

                                             Nydelig

Før vi skulle av gårde var det disiplin på høyt nivå. Alle skulle stå stille på rekker nedover i barnehagen, for nå var det ikke lenge til bussen kom. Vi hadde en buss, og den måtte kjøre skyttel, mens pulje en kjørte måtte pulje to stå pent å vente. Tiden gikk, minst 1 time. Men dette var ikke noe problem, de skulle tross alt ut å kjøre buss.
Stemningen var utrolig, jeg har aldri sett så stor behersket glede. Barna var faktisk 1-4 år og de oppførte seg som store barn. Når jeg har to tantebarn hjemme i Norge på akkurat denne alderen, kommer sammenligningen veldig fort. Det er helt vanvittig hvor selvstendige de er og hvor mye de må klare selv. Hele miljøet rundt dem fører til at det blir et behov for å bli fort voksen. Da vi hadde stuet halvparten av barna inni bussen, var vi klar. Vi hadde aldri vært nærmere. Vi var rundt 10 voksne som skulle passe på 126 barn. Vi satt med to, eller tre på hvert fang, og var kanskje like spente på hvordan dette skulle gå som barna. De ville vell springe overalt idet bussen lukket opp døren.

                                                        Camilla

                                          Full buss

                                          De har aldri vært så nære

                                          Glede

På veien var det allsang uten stopp. Til vår store overraskelse var det en behersket barnemengde som gikk ut av bussen med store øyne. Dette var en drøm i oppfyllelse, blinkende lys i alle slags farger, og store tegneseriefigurer malt på veggene. Da vi kom inn var det nok et stort øyeblikk for de fleste av barna. Tenk at de kunne leke i en park, tenk at de hadde så stor plass å boltre seg på, tenk at de kunne leke en hel dag.

                                          Det var ikke bare barna som hadde glede av karusellene...

                                          Stor stas

                                          Fornøyd jente

                                          Camilla og Marie

                                          Klatreslott

                                                       Husking

                                                       

                                          Her lærer en tidlig..

                                 Knytter sko

Karusellene sto klar, og bare ventet på de overlykkelige barna. Her holdt de ingenting tilbake, alt skulle prøves, selv om de kanskje ikke visste hvor skummel en karusell kunne være. Første møtet med en karusell var tårer for noen, og latter for noen. Etter mye leking begynte energinivået å gå tomt både hos tanter og barn. 

                                          Birgitte

                                          Håndvask er viktig før en skal spise

                                          Marie

                                          Her er de klar for mat

                                          Jippi!

                                             Søteste

Klokka 1630 gikk den første bussen hjem, resten måtte stå pent å vente. Etter noen timer, stengte parken, og ingen buss var kommet. Klokken 20 var vi vell fremme i vårt eget hjem. Ting tar tid, men for en flott dag! Denne dagen vil nok være større enn julaften, 17. mai og bursdag for de fleste.

Uke 42 - CHRISC

Uke 2 på jobb, og ukens tema er Teamwork. Jeg og Halvor skal denne uken lage ett opplegg med temaet teamwork. Dette var første uken vi skulle styre med klassene selv. Vi var spente på hvordan dette skulle gå. Her er de veldig opptatt av at en skal lære noe av alle lekene en leker, og de snakker veldig mye om hva en lærte etter hver lek. Dette er kanskje litt mer uvant for oss, hjemme er vi mest opptatt av effektivitet og at alle skal få leke på en gang.

                                         

                                          Teamwork - quiz

                                                       Her kreves det samarbeid

                                                        Halvor og Joseph

                                          Ivrige elever

                                          Swagga!

                                          Te-pause

 Tror det var noe galt med strømlinjene, så da kom det naturligvis fem menn med hjelm, en av dem fikset og de andre observerte

Vi får god hjelp av Joseph, som er gymlærer her på skolen. På torsdag hadde vi en quiz om teamwork. Her såg vi virkelig forskjell på organiseringen. Joseph ville ha en gruppe av gangen, mens resten skulle vente. Vi tenker av natur mer på effektivitet, og ville sende alle på ulike poster. Men dette er noe vi må føle oss frem på, vi kan ikke styre for mye i begynnelsen.

                                          St. Martins jenter

                                         På lærerrommet er alltid mange interessante samtaler

                                          Akrobatiker

                                                       Bønner

                                                        100 kg bønner

                                          Glede

                                         

                                            Camilla og luganda læreren

Vi kjøpte drops som premie til vinnerne, dette var stor stas. Og de delte gledelig, er det noe vi har å lære så er det å dele på det vi faktisk har! De har ikkje så mye, men det de har deler de med glede av. Det var flott å se hvordan de satte pris på så små ting.

Når vi nå har vært her i 2 uker begynner vi å få forhold til lærerne og får mer forståelse for hvordan ting henger sammen. Hvordan de har det på jobb, og hvordan ikke alt er like lett på hjemmebane. Vi begynner virkeig å føle fattigdommen på kroppen. Her på skolen er alle like, de har de samme uniformene. Guttene har grå og jentene lilla, men ingen vet hvordan de har det i det de går ut av skoleporten. Jeg føler meg heldig som får bli kjent med så mange flotte mennesker.