For en fantasisk
opplevelse! I dag har vi altså vært på afrikansk konsert av ekte kvalitet.
Nemlig med verdenskjente watoto children. Det var en 3 timer lang fornøyelse.
Det var et
fargesprakende show uten like. Jeg har aldri sett noe lignende koordinert kor.
Her var dansingen tatt til nye høyder!
Det var en utrolig
flott konsert med et utrolig flott budskap. Watoto children er gruppe barn fra
Uganda som har til felles at de har mistet enten en eller begge foreldrene
sine. Barna har enten tilknytning til HIV/ AIDS, krig eller fattigdom. Gjennom Watoto church har de fått muligheten til å starte på nytt, de har fått
muligheten til å utfolde seg som barn.
Underveis i konserten fikk vi høre barna fortelle glimt fra sine egne liv. Det gjør inntrykket sterkt når en 11 år gammel jente forteller om utfordringer ett så lite barn egentlig er altfor liten til å tåle. Det gjør inntrykk når ett barn står frem å sier at ingen hadde vist det kjærlighet før Gud gjorde det.
Underveis i konserten fikk vi høre barna fortelle glimt fra sine egne liv. Det gjør inntrykket sterkt når en 11 år gammel jente forteller om utfordringer ett så lite barn egentlig er altfor liten til å tåle. Det gjør inntrykk når ett barn står frem å sier at ingen hadde vist det kjærlighet før Gud gjorde det.
Koret jobber også med
kvinner. Kvinner som har blitt voldtatt, eller har blitt utsatt for andre ting. Den ene historien var om en kvinne som
hadde blitt voldtatt, og da hun fødte barnet 9 mnd senere hatet hun sitt eget
barn. Ingen fortjener at dette skal skje. Ingen mennesker er laget for å takle
slike hendelser.
Andre historier var
hvordan en jente hadde brutalt blitt tvunget til ett liv som barnesoldat, eller
hvordan alle fremtidsplaner så brått blir knust den dagen du får vite at du er
hiv positiv. Alle har vell drømmer som ett lite barn. Alle har ambisjoner om å
utvikle sitt eget talent, alle har en drøm å bety noe, alle har en drøm om å
spille en rolle i samfunnet. Hva skjer når en da har ett utgangspunkt som er
følelsen av å gå og legge seg sulten hver kveld. Hvordan kan vi fordele
ressursene så ujevnt? Hvor lett er det å ha drømmer når en må kjempe for å få nok mat hver dag? Hvordan er følelsen av å aldri bli elsket av noen?
Jeg er så utrolig
heldig!
http://www.watoto.no/
Når en jente blir mor, er det naturlig å se frem til den dagen sitt eget barn tar sitt
første skritt. Det er en naturlig del av det å være mor. Det er slike ting en
vil få med seg av sine egne barn. De viktige dagene, og alle mødre har vell
ambisjoner for sine barn. Men når dette brått blir knust på grunn av HIV er det
ikke så lett å se frem til disse dagene lenger. Livet blir brått kort og
fremtidsutsiktene blir enda mer skrale enn de kanskje var fra før. Alle disse
spørsmålene er helt vanlige problemstillinger for mange. Gjennom Watoto church
får slike kvinner og barn en mulighet til å komme seg over disse motbakkene.
Gjennom troen får de bekreftet at de er verdifulle mennesker. Gjennom troen får
de føle hva det vil si å bli elsket. Alle disse spørsmålene og situasjonene er
nok ikke det som gjør det lettest å takke gud for livet, men likevel er de så takknemlige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar