Ndjje - 10 nov

I dag var det lørdag og turen gikk igjen ut av storbyen, nærmere bestemt Ndjje. Vi skulle opp før fuglene, kl 0800 sharp skulle vi være klare. Ja, dette er tidlig når det er helg. Jeg og Marie spradet litt slitne opp av dobbelsengen vår, jeg hadde sovet med ull, og fant det best å fortsette ut døren med ullen på. Dette skulle vise seg å være ett lite lurt trekk. Vi trasket av gårde i Kampalas gater på jakt etter en minibuss som gikk i vår retning. Dette skulle vise seg å være alt annet enn en lett oppgave. Vi gikk og gikk, samtidig som gradene steg under ullgenseren min. Da vi omsider etter to timer fant rett minibuss var det en ubeskrivelig deilig opplevelse å få byttet til en t-skjorte.

Da vi ankom Ndjje ble vi møtt av en herlig CHRISC lokallagsgruppe. Alle mann skulle hoppe oppi en lastebil, dette var en ny opplevelse for oss muzogoer, men vi liker da alle luftige erfaringer. I dag skulle vi være med Ndjje gruppen til et lite lokallag, en liten landsby. Det var stor stas da vi kom, og for noen nydelige folk som bodde der. Her kjente alle hverandre og det kunne nesten se ut som om alle bodde i lag.

Før vi kunne slå oss løs på fotballbanen skulle Petronella en CHRISC representant fra Zambia ha litt undervisning om hvilke rettigheten barn har. Hun gjorde en veldig bra undervisning, om blant annet hvilke rettigheter man har som barn. Det er så viktig for slike barn på landsbygda at de skjønner at de betyr noe. Vi tenker kanskje på dette som grunnleggende kunnskap, men her er det ikke en selvfølge. Det er viktig at barn vet at det ikke er greit at de blir giftet bort som barn.

Etter undervisningen var det tid for kappløp, nettball og fotballkamp. For en idrettsglede! Det er helt fantastisk å få være en del av dette. CHRISC betyr virkelig mye for mange!