Bryllup i Kabale - 26-29 okt

Alt var klart, vi var klare til avreise, vi skulle i afrikansk bryllup. Dette måtte bli bra. Men denne gleden skulle en dame i den lokale butikken sette en stopper for. Vi snakket høyt om bryllup i Kabale, hun trodde hun skulle få hakeslipp. Om vi virkelig var så gale at vi skulle reise til Kabale å få disease. Disease?! "Hva snakket hun om?" Snakket hun om Ebola, for den var da for lengst utryddet.. Neida, hun snakket om en ny, og denne var enda mer farlig. Nemlig ;Muberg. Vell og merke ett mye brukt ord meg og Marie i mellom.

Nå var vi plutselig ikke så reiseklare lenger, hva skulle vi gjøre nå? Var dette virkelig så farlig? Uansett, med stadig bønn til Gud om at vi ikke skulle få noe som kunne ligne på Muberg, fulle bagasjen med antibac og brullupsgaver var vi klare. Da vi skulle ta fatt på den 9 timers lange bussturen til Kabale kom det frem det ene etter det andre som var glemt igjen, uansett hadde vi antibac. Det var vell tråss alt det viktigste denne gang. Vi ble stuet inn i en buss, og ble gjort oppmerksom at vi måtte passe på tingene våre og ikke stole på en sjel på denne bussen. Dette ble sagt ti ganger for mye. Jeg ble helt satt ut av all informasjonen, og på toppen av det hele fikk vi ett telefonnummer vi kunne ringe om vi sytes bussjåføren kjørte for fort. Og ikke nok med det, nå skulle hele bussen be. Hvor skulle dette ende? Uansett bussturen gikk fint, og det var vertfall ingen fare for underernæring. På hvert eneste stopp var det noen som kastet seg inn vinduene for å selge, bananer, egg, kjeks, kaker og ja en kunne få kjøpt det meste. Det var også en levende nille butikk om prøvde å selge alt i fra speil til skruejern.

                                          Hanna Charlotte, Camilla, Elisabeth, Birgitte, Marie, Halvor, Jørund

                                          Kabale

                                  Birgitte, Hanna Charlotte, Marie

          

I anledning bryllupet hadde vi fått skreddersydde antrekk, og nei ikke noe galla kjole, men en staselig Gomezi. En Gomezi er nasjonaldrakten her nede. Det er en festlig kjole om jeg kan si det på den måten. Den kan syes i alle ønskelige typer mønster og alle regnbuens farger. Det er bare fantasien som setter grenser, men det som er det absolutte must ved en slik drakt er at skuldrene er høye, helst litt høyere enn hva en nordmann kan føle seg komfortabel med. Og for å ikke glemme det som kan erstatte søljen til en norsk bunad, nemlig beltet. Et vakkert belte rundt livet. Jeg og Marie har nok aldri før følt oss så flotte, vi fikk vertfall drøssevis med komplimenter. Og våre kjære gutter hadde jo selvsagt fått seg skreddersydde dresser.

                                                       Nydelig

                                           Bruden

                                                        Meg i gomezi, nasjonaldrakten

                                                       Doreen <3 Bosco

                                          Ja, me kose oss!

                                                    Jørund, Camilla

                                          Fotografering..

                                       

                                  Vi er glade i hverandre..

Maken til nervene i behold før ett bryllup, vi bodde i bruden sitt hus, og 10 minutter før vielsen kjørte vi brudgommen til kirka. Da vi kom frem spurte de om ikke jeg og Birgitte kunne kjøre ned igjen å hente ett lommetørkle brudgommen hadde glemt. Ehhh?? Jo da, det kunne vell la seg gjøre. Skulle jeg kjøre i Afrika. Det var noe jeg ikke hadde på "to do" listen min her nede. Her kjørte de både på feil side av veien og rattet var på andre siden. Ja, da var det bare å holde siden samt å slakke ned farten. Blinklyset var ingen selvfølge så vi stakk armen ut vinduet.  Hele seansen gikk veldig bra, utenom at da jeg og Birgitte tappert steg ut av bilen i full gomezi var vielsen godt i gang, Vi hadde i det øyeblikk gått glipp av det magiske øyeblikket når bruden i sin pryd gikk frem til alteret. 

                                          Meg bak rattet..
Etter gudstjenesten var det tid for mat. Vi antibaccet oss en hel flaske før vi turte å innta noe som helst. Etter en nydelig afrikansk bryllupsmiddag var de naturlig nok tid for underholdning, taler og gaver. Dette gikk for seg ute i pyntede partytelt, ett skikkelig hagebryllup. Bryllupet tok kanskje en litt mer brå slutt enn ventet da regnsesongen virkelig slo til. Og når regnet kommer, da trekker afrikanerne seg unna. Men for en flott dag! Gratulerer så mye til vårt kjære brudepar, Doreen<3Bosco, håper de lever lykkelig i alle sine dager!

På søndag gikk turen til Lake Bunyonyi, en sinnssyk vakker opplevelse. Lake Bunyonyi er Afrikas nest dypeste innsjø. Innsjøen var omringet av ville afrikanske grønne fjell. Det var en utrolig opplevelse å bare høre naturlydene rundt deg der vi tøffet av gårde på sjøen. Jeg og Marie var også så heldige at vi fikk tatt oss en liten padletur. For en nydelig natur det var i Kabale, det føltes nesten som om vi var kommet til ett annet land. 

                                          Monkey

                                                     Camilla kaster ullvang sokkene..

                                          Monkey, Marie

                                          Lake Bunyonyi

                                          Hanna Charlotte, Camilla, Marie

                                           Therese, Birgitte, Camilla

                                 

Etter en fantastisk flott og innholdsrik langhelg i Kabale var det deilig å komme hjem til Safari Home uten noe Muberg disease. Jeg og Marie var tydelig enige da vi passerte dørstokken hjemme og sa i kor "Home, Sweet home".