Hva
er vell bedre enn nystekte boller en varm og solfull novemberdag. Heldigvis for
tørrgjær, heldigvis fra tørrgjær brakt helt fra Norge til Uganda kunne dette
bli en realitet. Jeg og Marie hoppet opp av sengen og løp til naboen for å låne
eg stor nok balje. Nå skulle det bakes, ikke bare en porsjon, men det skulle
bakes til hele strømme kontoret i Kampala.
Rutinert
som Mona Skjørli er sendte hun med Marie en hjemmesnekret kokebok. Da gjensto
det vell bare for oss å følge oppskriften, kardemomme hadde vi ikke, men det var
det vell ikke så farlig med? Vi mikset sammen gjær melk, sukker og mel. Men da
vi sto og rørte i deigen var den altfor rennende.
”Hm,
og ups der var det tomt for mel gitt”. Da var det ingen annen utvei enn å kaste
på seg skoene, for så å løpe å kjøpe mel.
Selv
om verken meg eller Marie er de mest rutinerte kokkene, skjønte begge at her
måtte det mer mel til. Da vi kom tilbake hadde hele deigen hevet seg ukontrollert
langt utenfor bollen.
Marie liker å bake i høyden..
Jeg
tror Afrika er perfekt for gjærbakst, akkurat slik klima elsker tørrgjæren.
Uansett,
vi puttet oppi mer mel og fikk den over i en enda større balje.
Da
deigen var klar, var det bare å ta deigen på hodet å spasere mot nærmeste bodaboda.
Vi suste av gårde med hver vår balje med overhevd bolledeig. Vi må nemlig til
strømmekontoret for å finne nærmeste stekeovn.
Marie deler ut boller
Da vi fikk kastet oss inn
kjøkkendøren var det å sette i gang med rullingen med det samme. Det var
virkelig ikke måte på hvor godt den tørrgjæren fungerte. Bollene skulle vertfall
bli luftige nok. Etter noen timer hadde vi 80 nystekte boller, og kunne glede
mange kontorrotter på strømme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar