Da var julaften kommet til Uganda, en dag med ganske annerledes rutiner enn hva jeg er vant til. Vi kom hjem fra Ugandas eksotiske Safari, og julekvelden skulle planlegges. Jeg og Marie er vell alltid ute i god tid, men denne gangen hadde det skjedd en glipp, vi hadde ikke kjøpt en eneste julepresang. Selv om det for all del ikke var presanger som skulle være i fokus var det gøy å gi noen presanger til staffen på Safari Homes. Vi skulle nemlig feire julekvelden hjemme på Safari Homes med afrikansk mat. Og ikke nok med det, medbrakt pinnekjøtt og kålerabistappe hjemmefra sto også på menyen. Det kunne ikke bli bedre.
Da jeg og Marie hadde fartet rundt for å gjøre noen innkjøp, kom vi hjem med ett knippe overraskelser og en stor kake på hodet. Nå kunne julen komme, maten var klar, kjolen var på og julemusikken surret i bakgrunnen. Vi hadde en riktig koselig julekveld.
"This will happen when the special child is born. God will give us a son who will be responsible for leading the people. His name will be "Wonderful Conselor, Powerful God, Father Who Lives Forever, Prince of Peace.""
Isa 9:6
1. juledag bar det av sted til kirka. Her nede i Uganda feirer de jul 25 desember, og da hører det med å gå i kirka. Vi bodet naturligvis av gårde gjennom ett uvanlig stille bybilde. Det var nesten ingen biler eller folk å se. Millionbyen Kampala var fredlig! Grunnen til dette er at de fleste reiser til landsbygden der de er oppvokst. Alle som har mulighet, velger å reise bort fra storbyen i julen, og dette merket vi. Vi følte oss nesten alene i det som ellers alltid er en utrolig yrende og hektisk by.
Dere elsket å ta bodaboda
1. juledag - utenfor kirken
Etter kirka var vi invitert på julemiddag hos vår kjære venninne, Rose. Nå fikk vi oppleve virkelig afrikansk jul. Og mat blir satt høyt på lista over det som hører julen til. Vi fikk servert all slags lokal mat. Matooke, ris, poteter, kjøtt, kylling, peanøttsaus var det som sto på menyen. Dette måltidet er nok ganske ulikt hva vi er vant med hjemmefra. Men her var det bare å ta i mot maten og angripe med hendene på ekte afrikansk vis. Vi hadde en hyggelig stund sammen og gjestfriheten i Afrika, ja den kan ingenting måle seg med.
1. juledag - julemiddag hos Rose
Mona, Marie, Rose, Grandmama and Mum
Ny erfaring å spise julemiddagen med fingrene
Kjøkkenet
Marie, far, Odd Kjell and grandmama
Mona, grandmama og mor
Grandmama hogger ved til julemiddagen
2 juledag var det tid for hjemmebesøk hos en alenefar fra Miles2Smiles. Han har en datter i barnehagen som er 2 år. Denne mannen er helt fantastisk og har virkelig tatt farsrollen på alvor. Han kaller den lille jenta Princess Karen. Karen er en av de mange barna på Miles2Smiles. Historien hennes er at moren stakk av, og Geofrey satt igjen med den lille jenta. Han sier Karen betyr alt for han, og om hun er syk, blir han også syk. Videre forklarer han at det er krevende å være tante, onkel, far, mor, bestefar og bestemor på en og samme tid.
Geofrey har heldigvis en utdannelse, noe en kommer veldig langt med. Hverdagen er hard, men det hele går rundt takket være utdannelsen.
Far føler seg hjemme
Tusen hjertelig takk for besøket, det var utrolig stas å ha dere her!
Glad i dere
Glad i dere
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar