29 des- 2 jan - ZANZIBAR!

Nå hadde vi hatt 10 dager med familiekos, trygge omgivelser og var klare til å sette kursen mot ett nytt eventyr. Meg og Marie skulle til Zanzibar! Jeg vet ikke for deg, men for meg klinger Zanzibar ganske greit i ørene. Jeg får straks fornemmelser av ett paradis, alle sier at Zanzibar er som en drøm.

Økonomiske som vi er skulle vi bestille den billigste billetten, dette vil si en 12 timers reise med 4 mellomlandinger fra Uganda til Zanzibar. Vi såg positivt på det hele, og tenkte, jaja, vi får hvertfall sett mye. Da vi kom til flyplassen skulle Ethipoian Airways sette en stopper for denne gleden. Billettene hadde ikke kommet gjennom systemet, og vi hadde dermed ikke noen billetter. Det var ledige plasser på flyet, men det var umulig for de å hjelpe oss å skaffe en billett. Mange systemer er firkantet i forhold til hva vi er vant med. Denne mannen som jobbet i Ethipoian Airways hadde ikke snøring på hvordan han bestilte en billett, på den måten, ble det ingen tur. Trodde vi.

Spontane som vi er kastet vi oss inn døren til Kenya Airways, bare for å sjekke. Vi hadde nemlig observert at de hadde ett fly som gikk 05.00. Vi sjarmerte Kenya Airways i senk med lugandaen  vår, og vips der satt vi med enveisbilletter til Dar Es Salam. Vi hadde virkelig flaksen på vår side, nå skulle vi på ferie! 

Vi satte oss passe utslitt på flyet til Nairobi, og jeg merket verken at vi lettet eller landet. Da har en passelig mangel på søvn. Vi landet 0700 i Nairobi og skulle vente i 6 timer på flyet som skulle fly oss til Dar Es Salam, Tanzania. Vi sloknet på første stol i 90 graders vinkel, dette gjelder også frøken Skjørli. Og for dere som kjenner Marie, hun trenger comfort for å sovne. Da vi ankom Dar es salam slo varmen mot oss, for en nydelig tur dette skulle bli. Den gleden skulle vise seg å bli kortvarig. 


                                    
                             Marie
Da vi skulle gjennom passkontrollen, ble vi til vår store skuffelse stoppet. Vi hadde i bunn og grunn ett ganske stramt tidsskjema fra før, da vi skulle rekke siste ferje til Zanzibar. De i passkontrollen lurte på hva i all verden vi trodde vi skulle som landet i Tanzania med enveisbillett. Dette var ny informasjon for vår del, ingen hadde fortalt oss at det ikke var ok å reise rundt i Afrika med enveisbillett.
Etter mye om og men fikk vi forklart at vi jobbet som volontører i Uganda, passe selvsikker bladde jeg opp visumet fra Uganda. Til vår store overraskelse sto det at vi var turister. Nå skurret det virkelig for vår del. Ikke hadde vi noe bevis på at vi jobbet for Strømmestiftelsen, og ikke hadde vi noen planer om å integrere oss i Tanzania. Heldigvis for deg Harald Eikeland har vi papirene på mail. Vi fikk skrevet ut dokumentene og fikk på papiret hjelp til å ordne en returbillett ut av landet.

Hva som ventet oss rundt neste sving var ukjent. Etterhvert fikk vi skaffet oss visum, men på feil pass, Marie kom seg gjennom med mitt pass, og jeg omvendt, det betydde en ting, tilbake i køen å endre fingeravtrykk og det som hører til. Nå var ferjen til Zanzibar gått, men vi hadde naturligvis en annen mulighet. Vi kastet oss inn i en taxi, prøvde å få på selen, dette ble vi ikke ferdig med før vi var fremme ved småflyterminalen i Dar Es Salam.  Vi ble geleidet inn i ett 10 manns-fly  og ble fort enige om at her måtte vi be en kort bønn. Etter 15 min var vi endelig fremme ved paradiset!

                                     Bungalowen vår<3

                                               han lurte på om jeg og Marie ville ha denne fisken til lunch

                                     Marie og Camilla

                                     Pizza


Zanzibar var paradis på jord. Vi nøt våre glade dager på stranden, men det gikk ikke lang tid før vi trengte mer action. Etter en kveld fant vi ut at vi måtte overraske både den ene og andre som ikke visste at vi var på Zanzibar. Etter litt research fant vi ut at vår bedre halvdel, Marte Bondevik befant seg på øya. Dette måtte naturligvis sjekkes nærmere. Vi kastet oss inn i det første datarommet vi kunne finne for å søke henne opp. Og dette måtte naturligvis skje i all hemmelighet. Vi hadde egentlig funnet oss godt til rette på Kendwra Rocks nord på Zanzibar, men vår gode venninne befant seg helt øst på øya. For oss var dette ingen hindring. Vi tok en rask kattevask og vips så satt vi i taxien på vei til øst.
Det var utrolig gøy å treffe Marte igjen! Endelig var vi gjenforent!

                                     Marte Bondevik - her sporer vi deg opp!

                                     Gjensynsglede!! - Marte, Camilla og Marie

                               

                                     Volleyball

                                     Jørund og Halvor

Solnedgang - Zanzibar

                                     Sjømat - Halvor, Marie, Jørund og Camilla

                                     Grei utsikt ved frokosten

                                     P-A-R-A-D-I-S!

                                    "Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte."
                                                                                                                  Forkynneren 3:11

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine. 

                                 

                                    Her skulle det pakkes, og vi var klare for Kenya

                                 

                                     Slitne etter dagens eventyr - klare for å komme til Nairobi