Adventstiden er kommet, tiden flyr og straks er det jul. Hjemme forbinder jeg adventstid med gjøremål, stress og hygge mot slutten av desember. Det er utrolig mye som skal fikses og ordnes til julekvelden. Alle hjem skal pyntes med glitter og stas. Gaver skal handles, kaker skal bakes og julefreden skal skapes. Ja, dette er en tid som fort kan oppleves stressende. Kort sagt er det mye materialisme knyttet til den norske julen.
Her nede har desember måned kommet stille og fredelig, og afrikanere ser på julen som noe som kommer i slutten av desember.
Første søndag i advent - adventskransen er på plass
Nå tenner vi det første lys,
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.
Alle er ikke like priviligerte som oss rike i Norge. Når jeg skriver rike mener jeg rike av penger. En av mødrene på Miles2Smiles vasker klær for meg og Marie. For hun dreier adventstiden seg om å tjene penger nok til ett julemåltid som består av mer enn te og chapati. For hun går desember måned med til hard jobbing for å gi barna hennes ett godt julemåltid, en tur i kirka og forhåpentligvis julefred. Hun krysser også fingre og tær for at det ikke skal regne på julekvelden, for da blir det meste vått. Hun sparer nemlig til en høne, og i julen er det lov å drømme om en høne til middag. En slik høne koster rundt 30 norske kroner. Dette får meg til å tenke på hvilken julemat jeg er vant med.
Hjemme i Norge har mange av oss typiske tradisjons måltid som pinnekjøtt, ribbe, kalkun eller lutefisk. Med andre ord, i julen spares det ikke på noe. Tenk på alle de flotte herremåltidene vi nyter julen. Vi er jammen heldige.
Slike høytider gjør at forskjeller kommer til syne.
Ananas <3
Midt i julestria ønsker jeg at vi alle skal tenke over hva som er det virkelige julebudskapet;
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av stedfor å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som nativitylovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehemfor å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.
(Luk.2.1-20)
Selv om adventstiden i år ikke er hvit er den fremdeles magisk og spesiell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar