Oh Uganda, Land of Beauty: 18 des

Nå var natten kommet, og jeg skulle få mine egne gener på besøk. Jeg hadde virkelig gledet meg til denne dagen. Alarmen var stilt på 02:30, og når den ringte våknet vi som lys. Nå skulle vi endelig av gårde å hente våre kjære foreldre. Vi var langt inni desember, julestemningen var på plass i leiligheten, og det eneste som manglet skulle ankomme i dag, nemlig ett knippe familiemedlemmer.
Dette skulle bli en spesiell jul, den ville nok ikke bli som den hjemme i Skjold, men en fin julehøytid skulle de bli.

Flyplassen i Entebbe ligger 40 min utenfor Kampala, og transporten var naturligvis ordnet på forhånd. Regnet høljet ned, og det var skikkelig regnsesong symptomer. Når vi skulle hente ett så storfint besøk måtte vi naturligvis dresse oss opp i nasjonaldraktene, gomezi, norske flagg og plakat med ”Skjørli og "Haraldseide”. Det var første gang i Afrika for både mine og Marie sine foreldre, derav var det viktig med en god velkomst. Vi kastet på oss allværsjakkene og hoppet inn i bilen. Vi tunet opp ”I wanna go home for Christmas” og gledet oss i hel til å møte våre kjære foreldre. Da vi hadde passert porten på Safari Homes punkterte vi, jaja, hallai Africa! Da bar det ut med jekken i regnværet, vi ble brått litt stresset, men lenet oss fort tilbake og tenkte, vi kommer når vi kommer. This is Africa!
Til vanlig hadde jeg sloknet på en 40 minutters biltur midt på natten, men i natt holdt adrenalinet meg våken. Det var helt sykt som jeg gledet meg, vi sprang mot arrival terminalen.
Det var mange som skulle få sine kjære hjem til jul, og det var utrolig mye flott gjensynsglede å se. Gjensynsglede er kanskje noe av det fineste. Jeg og Marie trippet, kikket på hverandre og prøvde å skimte noen med hvitt skinn. Den ene etter den andre ble gjenforent. "Når skulle de komme?" Vi tenkte, de tar seg nok god tid, siden de er førstegangsreisende. Vi kikket og kikket, og der! Endelig, nå kunne jeg skimte mor og far. Det var helt fantastisk å treffe de igjen! Nå skulle jeg vise de Afrika!

Her er adrenalin nivået greit høyt

Gjensynsgleden var stor!

Det var helt uvirkelig at de virkelig var her, de var i Uganda! Det var utrolig gøy å bare høre alt de kommenterte på vei hjem fra flyplassen. Overlastede bodaer og sjapper overalt er nå en del av hverdagen min, men helt nytt for de.

Søskenkjærlighet - Marie og Andreas

Mor, barn og far

Mor fikk sydd seg kjole, men det var ikke lett å bestemme seg

Koselig å ha mor på besøk

Dagene gikk utrolig fort, når de skulle oppleve hele Uganda på 10 dager. Det var ikke mye tid til hviling, men hile kan man gjøre i Norge. Det var veldig viktig for oss å vise de begge arbeidsplassene våre. På den måten var det bare å sette i gang, og det var stor glede da så mange hvite mennesker kom inn porten til Miles2Smiles på en gang. Tantene hadde lenge gledet seg til å endelig treffe meg og Marie sine mødre. Desverre var barnehagen relativt tom grunnet juleferie. Likevel ble det grundig omvisning, fortellinger, de fikk truffet alle tantene og gitt ut klær og leker medbrakt fra Norge.

Videre viste vi markedet i nærheten av barnehagen, noe som ville vært alternativet for disse barna, om det ikke hadde vært for Miles2Smiles. For alle de 300 registrerte barna på Miles2Smiles ville alternativet vært å sitte blant tomater og bananer på ett marked som aldri sover.

Frukten i Uganda er den beste i hele verden, på den måten var det obligatorisk å gi våre foreldre en smakebit på de saftige ananasene og mangoene. På det lokale markedet finner man også mer enn frukt og grønt, man finner også noen afrikanske delikatesser, bedre kjent som gresshopper. Fried gresshopper smaker helt fantastisk, bedre enn sørlandschips. Jeg antar at det var spennende å renske gresshopper for første gang.

Vi handler gresshopper på markedet

Gresshopper smaker som sørlandschips

Dere ser bra ut!

Mama Uganda and Mama Norway

Diana, Rhyna, Cathy og mor

Teacher Joey og mor

Babyroom

Miles2Smiles

Lunch

Vi er glad i dere, og vi er forsiktige

Dere er gode!

Ugandisk kaffe

Besøk hjemmefra betyr - Askepott, julen er reddet!

For min del - Hurra dunjakken har ankommet Afrika!

Marie - du er min helt!

Flotte søsken!

I den lokale kirken vår, Watoto, har de ett årlig julespill. Dette ble naturligvis en del av programmet og vi storkoste oss. Julespillet skapte en god juleatmosfære, etterfulgt av en bedre middag med familie og gode venner. Det var stas å ha med våre nye venner på restaurant, og interessant for våre foreldre med interkulturelle måltider.

Watoto church - julespill

Koselig middag

God stemning

Marie, mor og Mona

Camilla og far

Mødrene

Camilla, far og Marie

Skjørli på bodaen

Videre måtte vi grunnetHalvor og Jørunds spesielle interesse for historiske monument vise de Gadaffi moskeen. Det skal nevnes at disse gutta har besøkt dette monumentet mer enn 5 ganger. Dette er en moské midt i Kampala by med ett tårn på 40 meter. Her ble vi kledd opp, mildt sagt. Da vi endelig hadde fått på oss alt vi skulle, og kommet oss opp de 40 meterene fikk vi utsikt over hele Kampala. Denne moskeen er nemlig sentrum i Kampala, og alle veiene i byen går ut i fra denne moskeen.

Gadafi moske

Hallo!

Nå skal vi kles opp

Nå er vi klare for synfaring i moskeen

Mor, far, Odd Kjell, Mona, Andreas, Camilla og Marie

Bodaboda!

Catherine, vår kontaktperson, vår ugandiske mamma, og styrer av Miles2Smiles inviterte oss hjem til sin mor. Det var utrolig koselig å se hjemmet hennes, familien hennes, og naturligvis veldig stas å vise vår egen familie. Jeg tror mor kan være sikker på at vi har noen som passer på oss etter dette besøket. Moren til Catherine har en business med bryllupskaker, og det var litt av noen kaker hun kunne vise oss! Dyktig dame.