lørdag 10. november 2012

Min første dag på Miles2Smiles - 22 okt


Hva skal jeg si!? For en dag! Jeg er utslitt, men det er vell bare ett tegn på at jeg har gitt alt? I dag hadde jeg og Halvor vår første arbeidsdag på Miles2Smiles. Spenningen var absolutt stor da vi satte foten innenfor porten. Vi ble godt tatt i mot av Catherine, vår kontaktperson og resten av tantene som jobbet der. Deretter fikk vi utdelt t-skjorter med logoen til Miles2Smiles på, der sto det ”give me a chance to live”.

                                           Halvor
                                          Fabo
                                            
Nå var vi i gang, nå var vi virkelig i gang, nå var vi en av staben. Catherine forklarte oss veldig nøye at vi ikke måtte føle på at det var noe vi måtte gjøre, vi skulle føle at vi jobbet som ett team. Det synes jeg var utrolig flott sagt, alt er like viktig, om du bare holder en unge eller er med å lager bønner er alt like viktig. Om vi bare har fått ett barn  til å smile og le, gitt de trygghet eller vist omsorg, har vi gjort jobben vår. Vi skal gi dem glede i en ellers tøff hverdag.

Når vi, to nye, med hvitt skinn, måtte vi naturligvis presenteres, jeg som aunty Camilla og Halvor ble uncle Lubega. Uncle Lubega fordi Halvor kanskje ikke er det mest brukte navnet her nede i Uganda. I alt er det rundt 200 nydelige barn i alderen 8mnd til 5år. Det er med andre ord stort spenn. Og ikke minst, det er mange behov som skal tilfredsstilles.
                                          Her får jeg opplæring i hvordan en skal sortere bønner

                                          Vi følger godt med..
                                          Halvor
                                          Halvor er populær!
                                                        Klar for skolen
                                          Her prøver jeg  meg som lærer..




                                          Halvor rører i grøten
                                          Nydelig!
                                          Mamarina



                                                       Babyene får et bad før middagshvilen står for tur..

                                                       Ikke alle 200 barna kan bli matet..
                                                       Oncle Lubega

                                          Vennskap

                                                         "Give me a chance to live"

Det er trangt om plassen, og veldig avgrenset med ressurser. Uansett så har de delt barna inn i 4 ”grupper”. De har daycare barnehage, babyclass, middleclass og topclass.  I dag fikk vi i grunn for det meste en del omvisning, kort innføring i litt rutiner og slike vanlige ting som er nødvendig når en er ny.
Kl 13 er det lunch, og jeg var med å dele ut mat til 200 barn. Det var bønner og posho i masseproduksjon for å si det mildt. Jeg har aldri før øst mat fra så store gryter. Og når maten ble servert, var det jubel og store øyne som var klare for ett godt måltid.

                                          Halvor deler ut mat
                                          Matglede
                                          Servering av mat til 200 barn

                                 Håndvask

 Etterpå fikk vi være med på å bade og bytte klær på det yngste babyene. Helt vanvittig, de er så nydelige! Etter lunch var det hviletid for alle, og da ble klasserommene gjort om til sovesaler. En la noen madrasser utover gulvet, så la barna seg fint ned og sov.
Det var en veldig flott dag på jobb, og jeg er så glad for at dette skal være min arbeidsplass i 7 måneder fremover. Jeg er så vanvitttig heldig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar