Hva
skal jeg si!? For en dag! Jeg er utslitt, men det er vell bare ett tegn på at
jeg har gitt alt? I dag hadde jeg og Halvor vår første arbeidsdag på Miles2Smiles.
Spenningen var absolutt stor da vi satte foten innenfor porten. Vi ble godt
tatt i mot av Catherine, vår kontaktperson og resten av tantene som jobbet der. Deretter fikk vi utdelt t-skjorter med logoen til Miles2Smiles på, der sto det ”give me a
chance to live”.
Fabo
Nå
var vi i gang, nå var vi virkelig i gang, nå var vi en av staben. Catherine
forklarte oss veldig nøye at vi ikke måtte føle på at det var noe vi måtte
gjøre, vi skulle føle at vi jobbet som ett team. Det synes jeg var utrolig flott
sagt, alt er like viktig, om du bare holder en unge eller er med å lager bønner
er alt like viktig. Om vi bare har fått ett barn til å smile og le, gitt de trygghet eller vist omsorg, har vi gjort jobben vår. Vi skal gi dem glede
i en ellers tøff hverdag.
Når
vi, to nye, med hvitt skinn, måtte vi naturligvis presenteres, jeg som aunty
Camilla og Halvor ble uncle Lubega. Uncle Lubega fordi Halvor kanskje ikke er
det mest brukte navnet her nede i Uganda. I alt er det rundt 200 nydelige barn
i alderen 8mnd til 5år. Det er med andre ord stort spenn. Og ikke minst, det er
mange behov som skal tilfredsstilles.
Her får jeg opplæring i hvordan en skal sortere bønnerVi følger godt med..
Halvor
Halvor er populær!
Klar for skolen
Her prøver jeg meg som lærer..
Halvor rører i grøten
Nydelig!
Mamarina
Babyene får et bad før middagshvilen står for tur..
Ikke alle 200 barna kan bli matet..
Oncle Lubega
Vennskap
"Give me a chance to live"
Det
er trangt om plassen, og veldig avgrenset med ressurser. Uansett så har de delt
barna inn i 4 ”grupper”. De har daycare barnehage, babyclass, middleclass og
topclass. I dag fikk vi i grunn for det
meste en del omvisning, kort innføring i litt rutiner og slike vanlige ting som
er nødvendig når en er ny.
Kl
13 er det lunch, og jeg var med å dele ut mat til 200 barn. Det var bønner og
posho i masseproduksjon for å si det mildt. Jeg har aldri før øst mat fra så
store gryter. Og når maten ble servert, var det jubel og store øyne som var
klare for ett godt måltid.
Matglede
Servering av mat til 200 barn
Håndvask
Etterpå fikk vi være med på å bade og bytte
klær på det yngste babyene. Helt vanvittig, de er så nydelige! Etter lunch var
det hviletid for alle, og da ble klasserommene gjort om til sovesaler. En la
noen madrasser utover gulvet, så la barna seg fint ned og sov.
Det
var en veldig flott dag på jobb, og jeg er så glad for at dette skal være min
arbeidsplass i 7 måneder fremover. Jeg er så vanvitttig heldig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar