Fromme som vi er, startet vi nok en søndag i kirka. Denne gangen en mer afrikansk variant. Kirka var ett stort hvitt telt, med utallige trebenker. Det var en opplevelse å se så mye dansing under en gudsteneste. Så langt har jeg observert at afrikanere har en imponerende rytme og er født med ett, og om ikke to ekstra ledd i hoftepartiet.
Etter gudstenesten hilste vi på mange i menigheten, blant annet en som skulle gifte seg neste søndag. Og vi var naturligvis velkommen til både sermonien og festen. Vi skulle tråss alt være her i 7 måneder. Vi takket og bukket, mens vi tenkte en ekstra gang over hvor ulike vi nordmenn er afrikanere.
Senere var vi på CHRISC konferanse. Vi tenkte konferanse som i at vi kunne gå med afrikanske kjoler. Da vi ankom konferansen ble vi sittende 1 time for lenge å høre på noe tørre økonomigreier, samtidig som vi bare ble tørrere og tørrere i munnen. Vi følte vi nådde nivå dehydrert. Etter en times tid var endelig tørrsnakket over, for nå skulle det spilles fotball. Der sto jeg og Marie i de lengste kjolene du kan tenke deg og lurte på hvordan dette skulle gå. Etter noen innholdsrike omganger fotball bar det ned i bassenget.
Badeklær hadde vi naturligvis tatt med. Det vi ikke visste var standarden på afrikanske basseng. Først fomlet jeg og Marie oss inn i noe som kunne ligne en jentegarderobe. Det var helt svart, men vi kunne skimte ett forheng. Jeg tror i grunn det var like greit at vi ikke såg så mye. Vi fikk dratt på oss i en fart, og hoppet uti det brune bassenget. Det var for sent å trekke seg nå, selv om vi følte vi fikk både parasitter og det som verre var av vannet. Her var det om å gjøre å svelge minst mulig.
Uansett, det ble en morsom opplevelse. Det er nemlig ikke en almennkunnskap å kunne svømme her i Uganda. Ingen skal hvertfall si noe på innsatsen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar