21 jan - Kampala Coach

                          
                             Arusha, Tanzania: Takk for oss, takk for sagasnakk<3 

Rimligste alternative fra A til B I Uganda er buss. Bussen går stort sett overalt, og til en rimelig penge. Gjennom bussvinduet ser man også mye av Afrika, en kan oppleve så mangt om man hopper inn i en buss i Afrika. Meg og Marie skaffet oss naturligvis plass på fremste rad, vi liker å ha litt oversikt. Vi liker best å ta del i styringen. Det vi nå hadde begitt oss ut på var en busstur på 18 timer. Den nette sum av 18 timers busstur var ett nytt punkt på to do lista vår. Det man må være klar over når man klatrer inn i en rød stor, varm og trang kampala coach buss er at flere har samme setenummer og det er bare flaks om man havner rett plass.

                            

                                   Nå skal vi hjem: Marie, Camilla og Jørund

                             
                                  Vi sikret oss fremste rad

Vi begynner å bli rutinerte busskjørere, derfor sikret vi oss plass på fremste rad, gutta derimot sørget for å få ett søvnløst døgn på bakerste rad. Det humper nemlig noe helt overumplende mye der bak. For oss var det naturlig å sjekke setebelteforholdene nok så tidlig i løpet av turen. Noe setebelte var det heller dårlig med, eller kanskje en optimistisk tanke fra vår side. I stedet fant Marie ett helt rede med kakerlakker som bodde i setet. Det er godt vi takler småkryp på en god måte.
En annen ting en må regne med når en begir seg ut på en så lang busstur er å møte mye mennesker, diverse typer mennesker. Vi var så heldige å ha en som passet frykelig mye på oss, maste på de som kjørte bussen, maste på de rundt seg, og maste på meg og Marie. Jeg tviler på at han sov så mye, tror han kikket på oss i 18 timer. Jeg skal gi det ett forsøk å prøve å beskrive denne mannen. Se for deg en av B-gjengen medlemmene blandet med en eller annen form for fantomet. Det var en middelaldrende mann med tidenes største skinnjakke, en svart lue og ett eller annet svart tørkle rundt hodet, oppå denne luen. Og på ryggen hadde han en sekk, og rundt seg var det surret ett rutete maasai teppe. Stilen var lettere fremoverlent, klar til å hoppe ut av bussen når som helst.

Etter en stund begynte han med yogalignende, men hurtige bevegelser med armene. En som alltid avbalansert sørlending kommenterer ”Kå? Ska han slåå oss ner nå ellår?” Neida, bussturen gikk fint, og vi kom oss helskinnet gjennom bussturen. Denne mannen bidrog til å gjøre natten vår latterlig morsom.

                            
                                Fanta Passion, det har vi ikke i Uganda

                                          
                              Snikbilde på grensa: Det er nok litt av en afro som sjuler seg under denne lua..

Det var glede å komme hjem, hjem til Kampala. Fytti som jeg hadde savnet Uganda, språket, folkene og Safari Homes. Det var glede å komme hjem til sin egen plass. Borte bra, men hjemme best. Nå skal de resterende 3 månedene nytes på best mulig måte.