Vår første høne - 11 okt

For noen dager! Helt fantastisk! Nå har vi vært på skolen i tre dager, og begynner så smått å skjønne rutinene. I løpet av disse dagene har vi skjønt at skolesystemet er veldig ulikt fra det vi er vant med hjemme i Norge. Her består en klasse av mellom 80 og 120 elever. Du skjønner kanskje ikke hvordan i all verden man organiserer dette, men måten man løser dette på er å springe i en stor ring. De første dagene har jeg og Halvor bare vært en av elevene, vi har vært  i en rolle der det bare er se og lær. Det er Veldig greit sånn i begynnelsen egentlig.

I løpet av en dag har vi kanskje fire gymtimer med 4 ulike trinn. Hver time blir startet med at en av elevene ber høyt, det er utrolig å høre hvor reflektert så små barn kan være. Her nede har elevene også veldig mye respekt for læreren. Jeg synes det er veldig uvant at de ser så vanvittig opp til oss. Neste uke er det vi som skal være læreren de bare nikker og sier ja til.

En får i grunn veldig god selvtillit av å være muzongo, å være to med hvitt skinn er veldig spesielt, så vi er veldig populære. Når vi leker, sloss de omtrent om å få være på lag med oss. Så selvtilliten stiger vertfall i det minste for hver dag. Her på skolen er det også veldig vanlig med rop for alt mulig, de har ett rop med rim for det meste. Noen rim begynner å sitte, når du har den samme gymtimen fire ganger til dagen. 

                                          Herlige elever

                                          Coach Joseph

                                          Slik springer de i en stor sirkel

                                                   

På onsdag spiste vi lunch på skolen, det besto av posho, bønner og litt kjøtt av ett eller annet slag. Jeg og Halvor fikk hver sin tallerken, men ingen bestikk. Vi satt å kikket litt i luften, og visste ikke helt hvordan vi skulle angripe denne tallerken. Var det virkelig meningen at vi skulle spise med hendene eller skulle vi vente på en gaffel? Vi fikk spørsmål om vi likte det, og vi skjønte fort at her var det bare å antibacce seg og starte måltidet. Posho er forresten min favoritt, det er en slags blanding av grøt og ris. Bønnene og sausen var litt verre å spise med hendene, men jeg tror vi klarte oss relativt bra.

                                          Camilla og Simon Pita

                                          Bønner og Posho

                                          Her er vi klar til vårt første måltid med hendene

Etter vi har hatt gymtimene er det obligatorisk Lugandalesson. Vi har en veldig hyggelig dame som er lærer her på skolen. Om ikke lenge snakker vi nok flytende luganda, nesten vertfall.
På torsdag spiste vi lunch med staben på Strømme kontoret. Vi fikk for første gang servert fisk, og den fisken var ikke fra hvilken som helst sjø, men nemlig fra selveste Victoria sjøen.

Etter dette tenkte vi å overraske våre teampartnere med litt middag.

Joseph, en som jobber der vi bor skulle følge oss til markedet. Dette var vår første tur på ett virkelig afrikansk marked. Vi hadde ikke helt peiling hva vi skulle lage, men vi trengte vertfall noe kjøtt. Han fulgte oss til kjøttboden, men det var litt i det meste kultursjokk for min del. Jeg følte minst jeg fikk salmonella av å se inn i den romtempererte kjøttboden. Der hang en hel geit klar. Vi ble litt satt ut, å prøvde å forklare at vi kanskje heller ville ha kylling. Vi spaserte videre og kom til hønene. Der satt det tett i tett med levende høns. Vi fikk godkjenne om vekten på hønen var god nok før hodet skulle kuttes av.

Vi fulgte spent etter for å se hvordan dette skulle gjøres. Her var det kort prosess, han strakte ut halsen og kuttet hodet rett av, dukket den i vann og nappet av fjæra. Så kvesset han kniven og vips så hadde vi middag. Til første gang og være vil jeg påstå at det ble en grei middag. Kanskje litt seig, men helt grei, det var vertfall den ferskeste middagen jeg noen gang har spist!